Hvilke verdier varer lengst? Bunadsølv? Tja, det er vel helt umulig å svare på. Det kommer helt an på øynene som ser.
Men en ting som jeg har lagt merke til i alle de årene jeg har hatt gleden av å være gullsmed er dette:
For veldig mange er ei sølje eller annet bunadsølv veldig verdifull fordi de har fått den av noen som betyr noe for dem. Og kanskje til en bestemt anledning. Det ligger noe ekte over det, som harmonerer med ektheten i sølvet.
Denne verdien ser ut til å øke med årene, og særlig når dagen kommer at giveren av bunadsølvet er borte. Ganske ofte tar jeg i mot bunadsølv som skal renses, pusses opp eller kanskje repareres. Og siden det er ekte, går jo nettopp det an.
Og DA er det vi får høre hvem folk fikk bunadsølvet av, og til hvilken anledning, og gjerne ledsaget av kommentaren «Du vet; jeg brydde meg ikke noe om det den gangen. Men NÅ!»
Av og til kan vi følge opp, og fortelle at ja, du fikk sikkert denne sølja eller dette bunadsølvet av bestemor til konfirmasjonen din. Men det er ikke usannsynlig at din bestemor fikk den på samme vis, og kanskje enda et ledd før det, for dette bunadsølvet er minst 100 eller kanskje til og med 2-300 år gammelt.
Dette kan vi av og til se på måten den er laget på, eller andre ting. Det er klart slikt bunadsølv og slike søljer blir enda mer verdifullt for eieren da!
Skjønt; eier og eier, fru Blom. Godt bunadsølv tar man jo bare vare på for de som kommer etter!
Søljer fra Sando; varer som varer!