Telesølv er inspirert av de særnorske, karakteristiske tradisjonene for treskjæring og rosemaleri i Telemark. Disse tradisjonene hadde sin storhetstid mellom ca. 1750 og 1850 – altså i omtrent 100 aktive år. I løpet av denne perioden ble det produsert – av håndverkere – en rekke rosemalte treprodukter, drikkeboller og veggmalerier.
Blomstermotivene på telesølv har sin opprinnelse og inspirasjon fra Acanthus-ranken, som i sin tid ble oppdaget av oldtidens grekere.
Telesølv sølvbestikk ble designet i 1942, og har siden bidratt til å skape god stemning ved tusenvis av norske bord – og er fortsatt en av de mest populære klassikerne i vårt sortiment.
370x370.png)
 tele370x370.png)
 tele370x370.png)
370x370.png)
)
 tele370x370.png)
370x370.png)
 tele370x370.png)
 tele370x370.png)
 tele370x370.png)
370x370.png)
370x370.png)
Gode tips om grunnregler for bordekking
Det finnes mange muligheter for ulike typer borddekkinger. Man kan velge bord med enkle, dempede virkemidler, eller velge seg en borddekking som er en ren orgie av farger, blomster og dekor. Og – selvfølgelig noe som befinner seg midt i mellom. Alt er lov, og det viktigste er at du velger noe som passer både din egen smak – og selskapet du har invitert til.
Borddekking for en tre-retters meny
Til et måltid der det skal serveres suppe, hovedrett og dessert – og man velger en enkel oppdekking – legges gaffelen til venstre for tallerkenen, mens kniv og suppeskje plasseres til høyre, med skjeen plassert ytterst. På oversiden av tallerkenen plasseres dessertskje. Dersom tallerkenen er dekorert med motiver, så pass på at disse vender samme vei på samtlige tallerkener som er plassert på bordet.
Borddekking for en meny med flere retter
Skal man servere en middag med mer enn tre retter, så må kuverten utvides. De ulike delene av bestikket plasseres alltid utenfra og inn mot tallerkenen – basert på rekkefølgen av bruk. Det innebærer at en suppeskje plasseres lengst til høyre i tilfeller der man skal starte med suppe.
Deretter kommer bestikk til fisk eller til forrett, med kniv plassert til høyre og gaffel til venstre for tallerken. Innenfor disse – mot tallerkenen – plasseres på tilsvarende vis kniv og gaffel til hovedrett. Kniven skal alltid ligge med knivseggen inn mot tallerkenen. Gaffelen skal plasseres med tennene pekende opp, med mindre man dekker med sølvbestikk som har monogram på baksiden. I disse tilfellene kan man velge å plassere gaffelen med tennene vendt ned mot bordet, for at monogrammet skal synes.
På oversiden av tallerkenen plasseres dessert-bestikket, der skaftet på en kakegaffel skal være vendt mot venstre – mens skaftet på en skje skal vende mot høyre. Til menyer med flere retter, bør det også plasseres en liten brødtallerken til venstre for gaffelen – med en tilhørende kniv.
Full oppdekning krever god plass. Hvordan løse plassmangel?
Det bør beregnes minst 60 cm pr. kuvert ved oppdekking. Dersom det er plassmangel på bordet, kan man også servere sammen med bestikket som er tilhørende retten. Eksempelvis kan en suppeskje fraktes til bordet liggende på en skål under suppekoppen. Dersom suppen serveres i dype tallerkener, bør skjeen derimot ligge ferdig plassert ved kuverten.
Servering av mat og drikke
Rekken med drikkeglass begynner øverst ut for knivspissen. Nærmest kniven settes vannglass, og deretter følger vinglass – som skal plasseres i den rekkefølgen som vinen skal drikkes. Husk at glassene bør være blanke og nypussede, gjerne utført med en bløt og støvfri klut.
Maten serveres ofte i skåler og fat, og disse blir gjerne sendt rundt bordet. Men dersom du ønsker at en eller flere av rettene serveres direkte ved bordet, er det en grunnregel at maten plasseres foran gjesten fra høyre side. Brukte tallerkener og bestikk fjernes også fra høyre side, og det samme gjelder for plassering av nye tallerkener. Grunnregelen gjelder for alle retter – enten det er suppe, forrett, hovedrett eller dessert.
Dersom rettene serveres fra fat, skal det serveres fra venstre side. Alle drikkevarer – både vin, øl og vann skal skjenkes fra høyre side.
Øvrige tips til bordekking
Servietten kan både plasseres pent foldet på selve tallerkenen, eller på en brødtallerken til venstre for denne. Det kan anbefales å bruke stoff-servietter, fordi disse «varer» gjennom hele middagen og er mer estetiske enn rimelige servietter av papir. Men det finnes også fine og solide papirservietter – og fordelen med disse, er at de er enklere å brette enn servietter av stoff.
En ekstra hyggelig gest overfor en kjevhendt gjest, kan være å dekke opp bestikket slik at det ligger riktig for gjesten, det vil si motsatt av hva som er «vanlig». Men – det er alltid greit å sjekke på forhånd at denne personen faktisk bruker bestikket som en kjevhendt.
I tillegg til det bestikket som brukes til hver enkelt kuvert, må man også huske serveringsbestikket . Dersom man skulle mangle dette, kan det også benyttes ekstra gafler og skjeer til å servere med.
Ulike materialer i bestikk
Dagens bestikk produseres hovedsaklig av metall. Det benyttes eksempelvis stål og sølv, samt messing og andre, uedle metallegeringer. Sist nevnte kategori kan deretter påføres et tynt lag av sølv – og kalles da for plett.
Det produseres også enklere engangsbestikk og serveringsbestikk, støpt av plast. Tre og porselen er også materialer som benyttes til bestikk. I «gamle dager» tok man også i bruk materialer som tre, tinn og horn.
Videreføring av norske tradisjoner
Gullsmed Sando har i en årrekke vært en betydelig leverandør av norsk bunadsølv. For å videreføre disse gode, norske tradisjonene samarbeides det med en rekke både store og små, lokale produsenter. Forutsetningen er at alt bunadsølv som leveres er norskprodusert.
Som en direkte videreføring av disse gode, norske tradisjonene, er det derfor naturlig for Gullsmed Sando å tilby et stort utvalg av sølvbestikk – som også er en viktig kulturbærer og vesentlig del av norsk historie.
1. generasjons gullsmed Kolbjørn Sando var en av stifterne av Norges Gullsmedforbund. Gullsmed Sando er medlem av forbundet den dag i dag